Robert Levin (1912 - 1996)

Ernst Glaser Courtesy JMO

ISTVAN IPOLYI

 

Da Hermann Fischer var tatt, ble det sendt et bønnebrev til justisminister Sverre Riisnæs om frigivelse. Advokat Leif Jordal  sto bak et brev som 104 av byens ledende menn hadde undertegnet. Der sto det blant annet:

 

”Hermann Fischer har fått en meget stor venneskare i vår by. Han har alltid stillet seg til tjeneste når byens vel har krevet det. Det er vårt håp at forfølgelsen mot Hermann Fischer må bli innstillet, og at han må bli gjeninnsatt i sine borgerlige rettigheter”.

 

Sverre Riisnæs hadde før krigen vært politifullmektig i byen og var derfor godt kjent med forholdene som det kommer fram i svarbrevet: ”Jeg føler meg sterkt knyttet til Kristiansund, som jeg fikk kjær i de årene jeg arbeidet deroppe. En rekke av de personer som har underskrevet, lærte jeg også å sette den største pris på, dels har de også vært mine personlige venner. Når det imidlertid gjelder dette tilfelle, kan jeg vanskelig foreta noe effektivt, dels vedkommer ikke saken mitt fagområde.

 

Men dessuten er jeg prinsipielt enig i at de jøder som vi har her i landet, må fjernes.  Det er svikt i vår rasestolthet og i ansvarkjenslen for vårt norske blod som førte til at vi lot jøder få innpass hos oss. Det bør være en selvfølgelig ting at vi no blir kvitt dem. Jeg husker Fischer, som sikkert på mange måter er et verdifullt menneske. Det er likevel ikke det det nå spørres etter her, men linjen må trekkes konsekvent uten hensyn til det enkelte menneske. Det er hardt, men det gjelder våre helligste verdier.”

Jacob Maliniak -  FOTO: Liv Daasvatn

Palmehaven ca. 1929

Palmehaven ca. 1929

Jacob Maliniak

Jacob Maliniak

Trondheim Radio orkester

Trondheim Radio orkester

Jccob Maliniak

Jccob Maliniak

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Palmehaven 1925

Palmehaven 1925

Jugendgården Elgesetergate 30B

Jugendgården Elgesetergate 30B

Mathilde Maliniak

Mathilde Maliniak

Dameorkester 1935

Dameorkester 1935

Mathilde Maliniak ca 1935

Mathilde Maliniak ca 1935

Maryla Maliniaks ukulele

Maryla Maliniaks ukulele

Ekeberg Restaurant 1929

Ekeberg Restaurant 1929

Britannia Hotel 1943

Britannia Hotel 1943

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Valse Moderne J. Maliniak

Valse Moderne J. Maliniak

Jacob Maliniak

Jacob Maliniak

Jugendgården Elgesetergate 30B

Jugendgården Elgesetergate 30B

Jacob Maliniak

Jacob Maliniak

Trondheim Radio orkester

Trondheim Radio orkester

Valse Moderne J. Maliniak

Valse Moderne J. Maliniak

Palmehaven 1925

Palmehaven 1925

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Mathilde Maliniak ca. 1935

Mathilde Maliniak ca. 1935

Dameorkester 1935

Dameorkester 1935

Ekeberg Restaurant 1929

Ekeberg Restaurant 1929

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Maryla Maliniak

Maryla Maliniaks ukulele

Maryla Maliniaks ukulele

Palmehaven ca 1929

Palmehaven ca 1929

                               FOTO: Liv Daasvatn

 

 

Istvan Ipolyi (1886-1955) worked as a professional violinist and participated on several released records with The Budapest String Quartet (Ipolyi,1996, 2006a,b), where he played the viola from 1917 to 1935. Later, he moved to Bergen, Norway, where he wrote "Musical structure (A translation of Istv ́an Ipolyi:Innføring i Musikksprakets Opprinnelse og Struktur(1952), and also a method for violin with both exercises and a theoretical part (Ipolyi, 1955). These are his only published scientific contributions.

 

The Budapest Quartet was among the most honored and respected chamber ensembles of the early and middle twentieth century, an era in which the orchestra was the dominant force in classical music.

 

 

In Budapest  Hauser Emil, Ipolyi István,

Harry Son, Pogány Imre

I'm a paragraph. Click here to add your own text and edit me. It's easy.

LEIF WOLFBERG

 

HERMANN FISCHER

 

JACOB OG MATHILDE MALINIAK

 

NORWAY

Founded in 1917 in Budapest, Hungary, the Budapest Quartet became the most internationally successful chamber ensemble of modern times. Across 50 years, and a repertory ranging from Mozart to Bartok, the group brought chamber music of these composers to audiences on two continents, and further popularized the music through their recordings. The Budapest String Quartet was in existence from 1917 to 1967.

 

It originally consisted of three Hungarians and a Dutchman; four friends, all members of opera orchestras that had ceased playing owing to World War I. The original members were Emil Hauser, aged 24, from Budapest, (1917 to 1932); Alfred Indig, from Hungary; István Ipolyi, aged 31, from Újvidék in Hungary (1920 to 1927); and Harry Son from Rotterdam, Holland, (1917 to 1930).

 

Budapest String Quartet -

Beethoven Quartet op. 59 #1 (Razumovsky),

mvt 3 & 4

«Då jag var ung, sade min fader til meg:  Øv gutten min, så kommer du til London, Berlin og Paris. Min fader burde heller ha sagt: Øv gutten min, så kommer du til Steinkjer!"

 

I 1917 fikk Jac Maliniak tilbud om å være kapellmester for orkesteret i den nyåpnete Palmehaven på Britannia Hotell i Trondheim, Norge. Han flyttet derfor med sin hustru Mathilde og den lille datteren Maryla fra Sverige til Trondheim.

 

Der ble han straks en kjent og elsket person og ble kalt Jac eller i andre offisielle sammenhenger med fornavnet Jacob.

 

Jac og Mathilde  kom til å bety svært mye for det profesjonelle musikklivet i hele landsdelen.

 

 

 

Artikkelen om Jac og Mathilde

kan leses her

HERMAN FISCHER  (1893–1943), født i Litauen, var med å opprette Kristiansunds Symfoniorkester i 1919. Fischer var ikke profesjonell musiker; til daglig drev han sin forretning «Bekledningsmagasinet Fix».

 

Men han brant for musikken og brukte mye av sin fritid i symfoniorkesterets styre. Da han ble arrestert våren 1942 ble det skrevet et protestbrev til justisminister Sverre Riisnæs, underskrevet av over 50 Kristiansundsboere.

 

Svaret fra Riisnæs er et talende eksempel på nazistenes anti-jødiske tankegang og språkbruk. Fischer ble senere deportert og døde i Auschwitz, antakelig i januar 1943.​

Leif Wolfberg var fødd i Litauen i 1914, same året den første verdskrigen braut ut. Faren hadde tidligare levd i Norge. Der hadde han gifta seg og fått to søner og ei dotter, alle fødde i Oslo. 

 

Under den russiske revolusjonen vart dei tvangsflytta langt innover i det austlige Russland. Det var i den perioden Fritjof Nansen virka der borte med sin store hjelpeaksjon. Leif (i Litauen Leiba) hugsa ikkje mye av nøda, anna enn at ho var stor. 10-11 år gammal sendte familien han til Norge, og han kom til å bu hos morsøster si i Trondheim. 

 

Der hadde han si lykkelige tid. Han fekk mat, hus, og klær, venner og lærdom. Leif Wolfberg hadde musikk i blodet, og han vart tilsett som fiolinist ved Trondheim symfoniorkester. Seinare vart han fiolinist ved Nationaltheateret, og han tok seg deretter freelance-jobbar på kafear og restauranter. 

 

Så kom invasjonen. Han sto på Karl Johan og såg soldatane marsjere inn frå Fornebu. Familien levde ennå i Litauen, som litt om senn vart okkupert av russarane. Men han var ikkje redd for framtida, han var uvørden, hadde god helse og levde bra.

 

Les hele artikkelen skrevet av historiker Ragnar Ulstein her