Da Hermann Fischer var tatt, ble det sendt et bønnebrev til justisminister Sverre Riisnæs om frigivelse. Advokat Leif Jordal  sto bak et brev som 104 av byens ledende menn hadde undertegnet. Der sto det blant annet:

”Hermann Fischer har fått en meget stor venneskare i vår by. Han har alltid stillet seg til tjeneste når byens vel har krevet det. Det er vårt håp at forfølgelsen mot Hermann Fischer må bli innstillet, og at han må bli gjeninnsatt i sine borgerlige rettigheter”.

Sverre Riisnæs hadde før krigen vært politifullmektig i byen og var derfor godt kjent med forholdene som det kommer fram i svarbrevet: ”Jeg føler meg sterkt knyttet til Kristiansund, som jeg fikk kjær i de årene jeg arbeidet deroppe. En rekke av de personer som har underskrevet, lærte jeg også å sette den største pris på, dels har de også vært mine personlige venner. Når det imidlertid gjelder dette tilfelle, kan jeg vanskelig foreta noe effektivt, dels vedkommer ikke saken mitt fagområde.

Men dessuten er jeg prinsipielt enig i at de jøder som vi har her i landet, må fjernes.  Det er svikt i vår rasestolthet og i ansvarkjenslen for vårt norske blod som førte til at vi lot jøder få innpass hos oss. Det bør være en selvfølgelig ting at vi no blir kvitt dem. Jeg husker Fischer, som sikkert på mange måter er et verdifullt menneske. Det er likevel ikke det det nå spørres etter her, men linjen må trekkes konsekvent uten hensyn til det enkelte menneske. Det er hardt, men det gjelder våre helligste verdier.”