SCANDINAVIAN
J E W I S H F O R U M
DET UFORSONLIGE FINNES"
"DET UFORSONLIGE FINNES"
Moritz Rabinowitz kom til Haugesund i 1911 og ble i løpet av få år en av de mest suksessfulle leverandørene og produsentene av herrekonfeksjon på vestlandet.
Men han var også en kontroversiell samfunnskritiker. Med en sylskarp tunge talte han jødenes sak og gitt til angrep på den gryende antisemittismen i Norge og resten av Europa. Hans ord nådde utenfor Norges grenser og han stod på toppen av listen over arrestasjoner da tyske tropper invaderte Norge i 1940.
Les artikkelen her.
Fra intervju med Haugsundsavisen i 1922 angaende Leipziger messen
Jeg besøkte Hamburg paa gjennemreisen og her er det nok slut med idyllen. Der er et væld av røk og en ramling og hamring fra fabrikker og verksteder og en travelhet som aldrig før og det gir os et lite indblik i den intense kamp for tilværelsen som det tyske folk nu fører. Der er tusener og atter tusener av flittige hænder i arbeide for at gjenoprette det krigen har ødelagt og indhente det som er forsømt.
Særlig merker man det paa skibsverfterne hvor der med fuld kraft arbeides paa at gjenreise Tysklands handelsflaate. Hvad der for tiden præsteres paa et verft som f.eks Voss & Blom kan man her vanskelig gjøre sig begreper om. En sakkyndig paa omraadet fortalte mig at man allerede nu av fartøier paa optil 3-4000 ton har like mange som før krigen. Og nu er turen kommet til de store dampere av hvilke der er flere under bygning. Dette og meget andet vidner om at nasjonen er paa god vei til at gjenreise det ødelagte. Og rygterne om statsbankerot?
Se lenke her
GEORG RECHENBERG
Georg Rechenberg. født 1902 i München, død 1973 i Oslo var norsk tanntekniker. Han var politisk flyktning i Norge da landet ble okkupert i 1940 og deltok som frivillig i kampene i april 1940. Han kom til Norge fra Østerrike i juni 1938 og bodde i Haugesund.
Rechenberg hadde som politisk flyktning blitt arrestert i september 1940, men sluppet fri etter en tid trolig for å være tolk for tyskerne. Dette ga ham mulighet til å høre tyske nyheter på radioen som han så formidlet til motstandsbevegelsen.
Han var en av de få som overlevde deportasjonen av de norske jødene. Hans mor, søsken, onkler og tanter ble utslettet. Etter krigen engasjerte han seg i den norske israelsmisjon.
Rechenberg avga rettslig forklaring i Haugesund i 1946 og er gjengitt i ordrett Dybvigs hovedoppgave. Han ble for andre gang arrestert 18. oktober 1942 og ble sammen med flere hundre andre internert i Berg leir som var under oppføring. Han ble 26. november sendte med DS Donau til Stettin, og videre med tog til Auschwitz - reisen tok to døgn med jernbane der fangene var stuet inn i kuvogner. Rechenberg fikke tatovert inn nummeret 79207.
Se hele artikkelen her.
Gilbert Cranberg
NORA LUSTIG
Nora Lustigs far hadde tilknytning til den østlige chassidiske tradisjonen. Hennes mors pikenavn var Löw-Beer, en familie som i vesentlig grad har bidratt til industrialiseringen i Mähren og Schlesien. Etter Den første verdenskrig levde Nora sammen med sin mann og de to tvillingssønnene Hans og Fritz til Brno i Tsjekkoslovakia.
Sønnene fikk en begavet ung mann som huslærer – den senere norske psykiateren Leo Eitinger. Etterhvert skulle han bli nær venn av familien, i gode som i onde dager. Den velstående familien Lustig deltok aktivt i landets kultur- og samfunnsliv. Deres omgangskrets bar preg av et internasjonalt kontaktnett, og blant deres venner var både østerrikske og tsjekkiske forfattere, som Karl Kraus fra Wien og Karel Capek fra Praha.
Lustig var beslektet med familien Tugendhat, som fikk tegnet sin familievilla av den berømte arkitekten Mies van der Rohe. Det er et byggverk som ansees som en juvel innenfor europeisk modernisme den dag i dag.
Les hele artikkelen her
"JEG OG LIVET"
BERTHOLD GRÜNFELD
Berthold Grunfeld ca. 12 år. FOTO: privat
Berthold Grundfelds opplevelser var utgangspunktet for den norske filmen I slik en natt fra 1958.
«14 jødiske barn som flyktet hit fra Wien og Praha, ble reddet over til Sverige under aksjonen mot jødene i oktober og november 1942», står det på en plakett så høyt på veggen at du vanskelig får øye på den når du går forbi.
Les hele artikkelen her
DET JØDISKE BARNEHJEMMET I OSLO
Etter Anschluss sommeren 1938, kommer 21 jødiske barn fra Wien til Oslo for å delta på sommerleir. Når foreldrene blir tilbudt å la barna bli, takker halvparten ja. De barna som reiser hjem, blir senere deportert og omkommer i Shoa.
Den tysk-russiske barnepsykologen og kommunisten Nina Hasvold påtar seg oppgaven å etablere et jødisk barnehjem i Oslo, men på en betingelse; hun vil ikke være ansvarlig for barnas religiøse utdannelse. De blir omsider del av barnehjemmet ogr Nina blir en erstatning for de tapte familiene.
Fire år senere må barna flykte igjen, natt til 26. november 1942, da politiet henter norske jøder for å sende dem til nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz.
Da flyalarmen går midt på natten i Oslo, flykter Nina Hasvold sammen med barna, . Hun tar dem med seg og legger ut på en farefull flukt ut av Oslo med taxi.
Nina Hasvoll, født Hackel FOTO: Nina Grünfelds
Nina Grünfelds far, Berthold Grünfeld, blir del av det jødiske barnehjemmet i Oslo i 1941.
Da Nina blir født på 1960 tallet, blir hun oppkalt etter bestyreren for barnehjemmet, Nina Hasvold.
Se pilotfilm på 3 min fra Grunderfilm.
"I SLIK EN NATT"
I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad.
I November 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse.
Tittelen "I slik en natt" er hentet fra Wergelands dikt Jøden og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo - og om det dristige forsøket på å bringe barna i sikkerhet.
Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet.
Flere kvinner var med på å redde de foreldreløse jødiske barna på barnehjemmet fra Gestapo. I filmen er de samlet i én skikkelse - en ung lege. Foruten henne møter vi også Lalla Carlsen og Joachim Holst-Jensen i viktige roller. Han er komponist og den unge legens onkel. Hun er hans husholderske. Sammen klarer de å holde de unge flyktningene skjult i noen nervepirrende uker før de kan loses over grensen til Sverige og tryggheten.
Noe som bidro til å gi filmen nerve, var de to tyskerne som framstilte SS-offiserer. Regissøren Sigval Maartman-Moe hadde selv opplevd SS-folk på ubehagelig nært hold, og mente at det trengtes tyskere for å framstille denne typen. Han fikk "låne" skuespillere fra tysk teater, og ifølge Maartmann-Moe gikk dette tysk-norske samarbeidet helt utmerket
" VI BLIR NEPPE NOGENSINNE MANGE HER .. "
Fra grunnlovsforbudet mot jøder ble opphevet i 1851 og frem til annen verdenskrig innvandret rundt 2000 jøder til Norge. Kun 150 av disse kom til Bergen. Årsaken til at så få jødiske innvandrere valgte å bosette seg i Bergen i hele 100-årsepoken, er svært lite kjent. Behandlingen jødene i Bergen og Hordaland fikk under annen verdenskrig, er også ukjent for de fleste i dag.
Registreringer, arrestasjoner, deportasjoner, flukt og konfiskering av eiendeler er detaljert og sterkt skildret i denne boken. Her er også historier om jøder som levde videre uten å gå i dekning eller bli ettersøkt, og om nazister og andre som tok store sjanser for å hjelpe jøder i bergensområdet. Avslutningsvis ser forfatteren nærmere på det merkelige rettsoppgjøret etter krigen. "... vi blir neppe nogensinne mange her" er den første brede fremstillingen av jødisk innvandring til Bergen.
Historien om jødenes kamp for å etablere seg som forretningsdrivende og i samfunnet, følges tett frem til krigsutbruddet i 1940 og videre gjennom krigsårene. Her skildres både suksess og ulykker. Boken er et vesentlig bidrag både til å forstå jødisk innvandring til Norge og det norske holocaust. Rundt 170 illustrasjoner, de aller fleste tidligere upubliserte, gir oss historiens ansikter.
Moritz Rabinowitz and wife nee Johanne Goldberg. Photo: Borgen, Gustav / Norsk Folkemuseum
Rabinowitz immigrated to Norway in 1909, at first finding work as a retail clerk in Bergen, then as a peddler. In 1911, he took over the lease of a small cafe in Haugesund and opened an apparel store with only two items in his inventory: one suit and one overcoat. The overcoat was stolen, and he had the suit left for sale. Over time the business grew, and he moved to a larger location in Haugesund and ultimately opened stores also in Odda, Sauda, Stavanger, Egersund and Kristiansand. He consistently reinvested his profits in growing the business and soon became a mainstay in the apparel retail business in southwestern Norway under the company name M. Rabinowitz.
He also started an apparel manufacturing company called Condor. By 1940, Rabinowitz employed about 250 people. He also founded the Hotel Bristol in Haugesund and built what he considered to be one of the best concert halls on the Norwegian west coast along with the Condor manufacturing plant. The Rabinowitz family also had a country home at Førdesfjorden they called Jødeland ("Jewland").
For full article, click here
On October 26th, 1942, an order had been issued to arrest all Norwegian Jewish males.
Sigurd’s father David and uncle Louis had already been arrested and would later die in the concentration camp Auschwitz.
Sigurd and his younger brother Ivar were the only Jewish males left in the whole county of Telemark.
MORITZ RABINOWITZ
ARTICLES
NORWAY
Nora Lustig ble født i 1899 i den schlesiske byen Troppau, som på den tiden tilhørte Østerrike-Ungarn. Byens teater var blant de eldste i Habsburgernes rike; det åpnet allerede i 1805.
Sannsynligvis var det var en Ibsen-forestilling i hjembyen som førte til at den jødiske piken fikk navnet Nora.
Berthold møtte sin mor Friderika én gang som han selv kunne huske, i 1939, da han var syv år, og hun uventet dukket opp i Bratislava.
Samme år ble han sendt med Nansenpass til Norge via Berlin med tog sammen med 34 andre jødiske barn, og ledsaget av representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet.
Grünfeld fikk bo hos en jødisk familie i Trondheim, men etter at tyskerne i 1940 okkuperte Norge ble han overført til det jødiske barnehjemmet i Oslo.
Der ble han boende inntil oktober 1942, da det ble satt i gang arrestasjoner av jødene. Det lyktes å få Berthold og de andre barna på barnehjemmet over til Sverige hvor de ble boende fram til frigjøringen i 1945.
Deretter kom han igjen til det jødiske barnehjemmet i Oslo.