Moritz Rabinowitz: Haugesunder, forretningsmann, jøde. En skarp samfunnskritiker som advarte mot nazismens oppblomstring i Europa, hvis stemme bar langt utenfor landets grenser.
Da tyskerne invaderte Norge i 1940 var Rabinowitz en av de første de tok. Rabinowitz’ stemme ble brutalt tiet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, men hans historie gir gjenklang i dagens samfunn: Stemmer ties fortsatt.
«Det er rart med minner. De flyter, aldri i en rett strøm, men som pollen i vinden, virvlende og ukontrollert. De dukker opp, noen ganger alene, noen ganger sammen, noen ganger oppå hverandre, slik at du ser et minne igjennom et annet. De sier at kroppen består av 70 prosent vann, jeg tror den består av 70 prosent minner. Resten er hud, kjøtt og knokler. Og en dress fra Rabinowitz selvfølgelig.»
PEDRO SALO GRENNING
PEDRO (1918–1986)
Dekknavnet fra krigen ble både kunstnernavn og navnet til en av Norges beste avistegnere. Tegneren Pedro satte sitt markante preg på avisen VG fra og med oppstarten i 1945 og fram til sin død i 1986.
Han arbeidet alltid med jernhard disiplin for å perfeksjonere den svarte tusjstreken, slik at den skulle stå og dirre, leken, utfordrende og sterk på avissidene. Men Pedro hadde også en mer ukjent lyrisk strek. Den kom blant annet til uttrykk i reportasjetegninger, skildringer av by-interiører og landskaper – og når han portretterte barn.
I juni 1947 startet rettssaken mot den tyske gestapisten og torturisten Sigfried Fehmer i Oslo. Pedro var til stede med sin tegneblokk, og tegningen fikk plass på førstesiden i Verdens Gang.
MORITZ RABINOWITZ
NORWAY
Utdannet ved School of Art, Belfast, BKHS og SHKS under Per Krohg. Pedro ble tatt i bruk som dekknavn under krigen da han oppholdt seg i London og tegnet for Norsk Tidende. Ansatt i VG fra 1945.
Separatutstilinger:
Moss(1975),
BergensKunstforening (1976).
Kollektive utstillinger: Høstutstillingen, Tegnerforbundets Vårutstilling, Seljordutstillingen, Galleri Tanum. Innkjøpt av Bodø Faste Galleri, Nasjonalgalleriet, Oslo Bymuseeum, Riksgalleriet, Ringve Museum, Trondheim, Trøndelag Kunstgalleri, Montreal Museum of Fine Arts.
Ervin Løffler, ungarsk-norsk billedhugger, fra 1947 bosatt i Norge. Har utformet en myk, abstrakt stil i slekt med Hans Arp og Henry Moore.
Benytter en omhyggelig overflatebehandling av bl.a. marmor og bronse, og streber etter en sluttet rundform i skulpturene.
Av offentlige arbeider kan nevnes utsmykninger ved Nationaltheatret stasjon i Oslo (1979). Representert i asjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo.
Full story coming soon!
Moritz Rabinowitz kom til Haugesund i 1911 og ble i løpet av få år en av de mest suksessfulle leverandørene og produsentene av herrekonfeksjon på vestlandet. Han grunnla konfeskjonsfabrikken Condor i 1939 som utgjorde 100 arbeidsplasser. Herreklær og sko ble importert fra Tyskland.
Men han var også en kontroversiell samfunnskritiker. Med en sylskarp tunge talte han jødenes sak og gitt til angrep på den gryende antisemittismen i Norge og resten av Europa.
Hans ord nådde utenfor Norges grenser og han stod på toppen av listen over arrestasjoner da tyske tropper invaderte Norge i 1940.
Familien flyttet til Stabekk i 1930, hvor fotografstudioet lå i Stabekkhuset sentralt plassert ved Stabekk stasjon; Atelier Benkow. Ivan Benkow var viseformann i Oslo krets av Fotografens Landsforbund og formann i Bærums bokholderi- og kalkulasjonsnemnd. Ivan Benkow har også vært omreisende fotograf og blant annet fotografert gruppebilder av arbeidsstokken ved LKAB i Narvik.
Ivan Benkow satt arrestert i Grini fangeleir i kortere tid fra 23. juni—dagen etter det tyske angrepet på Sovjet—til 5. juli 1941. Han unnslapp året etter holocaust i Norge ved å flykte sammen med en bror.
Sønnen Jo Benkow hadde da allerede dratt. «Kvinnene i familien vår», som det heter i Norsk biografisk leksikon, dessverre «blitt tilbake i Norge, sannsynligvis i tro på at de var mindre utsatt.
Høsten 1942 ble alle deportert og gasset i hjel i Auschwitz». Ivan Benkow kom tilbake til Norge, og døde i 1955.
Kort tid etter at Erik Otto hadde begynt å arbeide som reklametegner ble han den 26. oktober 1942 hentet av Statspolitiet i sitt hjem på Berg i Aker, og transportert til Berg interneringsleir i Tønsberg. Den 26. november 1942 ble Erik Otto Seligmann,ført ombord i DS "Donau" og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz der han ble drept.
Erik Otto Seligman hadde fangenummer 105025. Dødsdato er ukjent.
Article pending!
Ivan Benkow (1885 i Grodno i Russland -1955) var fotograf med virke flere steder i landet, lengst i Bærum.
Han var sønn av fotograf Chaim Eliah Benkowitz og Vina. Faren var visstnok keiserlig russisk hoffotograf, og Ivan tok sin fotograflære her. Han flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer. Han var gift første gang med Sara Dworsky, så andre gang med Annie Louise Florence (1895–1942). Hun var født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Parets eldste sønn, Harry, ble født i Ystad, Sverige; datteren Rebekka kom til i Kristiania i 1914.
Ivan Benkow kom til Kristiansund hvor han startet eget fotograf firma i 1914 og tok svenne- og håndverkerbrev i 1915. I 1918 forlot han byen med familien og overlot firmaet til Brun Svendsen.
Han hadde så et firma i Kristiania fra 1918, så i Trondhjem fra 1920-tallet. Noen kilder sier 1928, men allerede i kommunal folketelling 1925 er familien å finne i Dronningens gate 38. Dessuten ble parets tredje barn Josef Elias, seinere kjent som Jo Benkow født i Trondhjem i 1924.
Virkested:
1918-1928: Oslo
1925: Trondheim
1928-1934: Trondheim
1930-1955: Stabekk
1914-1918: Kristiansund
FOTOGRAF J. BENKOW
Erik Otto Seligmann (født 19. september 1916 i Oslo, død i Auschwitz) var en norsk kunstner og reklametegner.
Han var sønn av Richard Sally Seligmann (født 1. juli 1884 i Wandsbek, Tyskland, død i Auschwitz i 1942 og hans kone Luise Benvenida Seligmann (født Heilbut 15. mars 1893 i Hamburg, død i Auschwitz i desember 1942).
Richard hadde i 1905 innvandret til Norge fra Hamburg og etablert seg som handelsmann i Oslo. Familien bodde i det engelske kvarter på Frogner i Oslo. Erik hadde også to brodre, Hans og Rolf Sally (født 23. september 1920 i Oslo, død i tysk fangeleir i 1943).
Rolf tok handelsskoleeksamen og ble deretter ansatt i farens redaksjon hvor han var redaktør for fagtidsskriftet Lær, Sko og Skinn fra 1927.
Erik Otto gikk på Tåsen folkeskole, deretter middelskole og så tegneskole. Han utdannet seg til reklametegner.
Kunstner Erik Otto Seligmann
Portrett av Jan Aaser ca. 1940
Bildet tilhører Jødisk Museum. Gave fra Jan Aaser
ERIK OTTO SELIGMAN
Intervju med Moritz Rabinowitz
Haugesunds Avis 1922 i forbindelse med Leipziger messen i Tyskland, hvor der var 4-5000 utstillere og stor omsetning i millarder. Norske forretningsmend vises stor opmerksomhet .
Les artikkelen her
Ivan Benkow (født 18. mars 1885 i Grodno i Russland, død 21. januar 1955 på var fotograf med virke flere steder i landet, lengst i Bærum.
Han var sønn av fotograf Chaim Eliah Benkowitz og Vina. Faren var visstnok keiserlig russisk hoffotograf, og Ivan tok sin fotograflære her. Han flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer. Han var gift første gang med Sara Dworsky, så andre gang med Annie Louise Florence (1895–1942). Hun var født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Parets eldste sønn, Harry, ble født i Ystad, Sverige; datteren Rebekka kom til i Kristiania i 1914.
Ivan Benkow kom til Kristiansund hvor han startet eget fotograf firma i 1914 og tok svenne- og håndverkerbrev i 1915. I 1918 forlot han byen med familien og overlot firmaet til Brun Svendsen. Han hadde så et firma i Kristiania fra 1918, så i Trondhjem fra 1920-tallet. Noen kilder sier 1928, men allerede i kommunal folketelling 1925 er familien å finne i Dronningens gate 38. Dessuten ble parets tredje barn Josef Elias, seinere kjent som Jo Benkow født i Trondhjem i 1924.
Familien flyttet til Stabekk i 1930, hvor fotografstudioet lå i Stabekkhuset sentralt plassert ved Stabekk stasjon; Atelier Benkow. Ivan Benkow var viseformann i Oslo krets av Fotografens Landsforbund og formann i Bærums bokholderi- og kalkulasjonsnemnd. Ivan Benkow har også vært omreisende fotograf og blant annet fotografert gruppebilder av arbeidsstokken ved LKAB i Narvik.
Ivan Benkow satt arrestert i Grini fangeleir i kortere tid fra 23. juni—dagen etter det tyske angrepet på Sovjet—til 5. juli 1941. Han unnslapp året etter holocaust i Norge ved å flykte sammen med en bror. Sønnen Jo Benkow hadde da allerede dratt. «Kvinnene i familien var», som det heter i Norsk biografisk leksikon, dessverre «blitt tilbake i Norge, sannsynligvis i tro på at de var mindre utsatt. Høsten 1942 ble alle deportert og gasset i hjel i Auschwitz». Ivan Benkow kom tilbake til Norge, og døde på Diakonhjemmet i 1955.
Firmaet ble da overtatt av Jo Benkow, som dog ble mer kjent som politiker.
Virkested:
1918-1928: Oslo
1925: Trondheim
1928-1934: Trondheim
1930-1955: Stabekk
1914-1918: Kristiansund
Ivan Benkow (født 18. mars 1885 i Grodno i Russland, død 21. januar 1955 på var fotograf med virke flere steder i landet, lengst i Bærum.
Han var sønn av fotograf Chaim Eliah Benkowitz og Vina. Faren var visstnok keiserlig russisk hoffotograf, og Ivan tok sin fotograflære her. Han flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer. Han var gift første gang med Sara Dworsky, så andre gang med Annie Louise Florence (1895–1942). Hun var født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Parets eldste sønn, Harry, ble født i Ystad, Sverige; datteren Rebekka kom til i Kristiania i 1914.
Ivan Benkow kom til Kristiansund hvor han startet eget fotograf firma i 1914 og tok svenne- og håndverkerbrev i 1915. I 1918 forlot han byen med familien og overlot firmaet til Brun Svendsen. Han hadde så et firma i Kristiania fra 1918, så i Trondhjem fra 1920-tallet. Noen kilder sier 1928, men allerede i kommunal folketelling 1925 er familien å finne i Dronningens gate 38. Dessuten ble parets tredje barn Josef Elias, seinere kjent som Jo Benkow født i Trondhjem i 1924.
Familien flyttet til Stabekk i 1930, hvor fotografstudioet lå i Stabekkhuset sentralt plassert ved Stabekk stasjon; Atelier Benkow. Ivan Benkow var viseformann i Oslo krets av Fotografens Landsforbund og formann i Bærums bokholderi- og kalkulasjonsnemnd. Ivan Benkow har også vært omreisende fotograf og blant annet fotografert gruppebilder av arbeidsstokken ved LKAB i Narvik.
Ivan Benkow satt arrestert i Grini fangeleir i kortere tid fra 23. juni—dagen etter det tyske angrepet på Sovjet—til 5. juli 1941. Han unnslapp året etter holocaust i Norge ved å flykte sammen med en bror. Sønnen Jo Benkow hadde da allerede dratt. «Kvinnene i familien var», som det heter i Norsk biografisk leksikon, dessverre «blitt tilbake i Norge, sannsynligvis i tro på at de var mindre utsatt. Høsten 1942 ble alle deportert og gasset i hjel i Auschwitz». Ivan Benkow kom tilbake til Norge, og døde på Diakonhjemmet i 1955.
Firmaet ble da overtatt av Jo Benkow, som dog ble mer kjent som politiker.